Desinformasjonseliten? https://x.com/centralbladet/status/1939267826138935636?s=46

Lørdag. Brødet smakte gammelt selv om det var ferskt. Jeg tror det er melet. Så mange går rundt og tror dette er midlertidig. Men lyset i gangen på postkontoret blinker fremdeles. Og kartene over sonene er borte. En gammel kvinne i butikken snakket om salt – ikke at det mangler, men at det smaker annerledes. Det er slike ting man legger merke til. I går hørte jeg tre droner, men så bare én. Det betyr noe. Jeg skriver det her, for hvem andre skal jeg si det til?

Any traditional books with an intro to #nostr? Is #nostr mentioned anywhere in popculture?

God morgen☀️ Staten sier de kjemper mot desinformasjon. Men hvem definerer sannheten?

Beredskap for hvem? Av Vilde, frilansjournalist Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir sine råd om hva folk bør ha hjemme i tilfelle krise, er det lett å la seg berolige av sjekklistene: vann, jodtabletter, hermetikk, lommelykt. Alt virker gjennomtenkt, nøkternt og rimelig. Men ser man nærmere, er det vanskelig å overse en påfallende blindflekk: DSBs beredskap gjelder først og fremst en kjønnsnøytral, voksen og relativt robust person. Alene. Hva med kvinner? Hva med barn? Hva med mennesker med mensen, barnevogn og lav fysisk styrke? Hva med de som lever med vold, eller de som må ta vare på eldre? Hva med oss som har kjæledyr – hund, katt eller hamster – som ikke bare kan «ventes ut» i en krise, men må mates, beskyttes og trygges? Det står ingenting om det. Jeg vet at det er lett å anklage offentlige råd for å være for generelle. Samtidig må det være lov å spørre: Hvem er de laget for? I krise og beredskap er det ofte slik at de som har minst, rammes hardest. Det gjelder også på informasjonens nivå. Enkelt sagt: Noen får alltid være standardmennesket. Andre må alltid improvisere. Ta bare det mest grunnleggende: Hygiene. En mann kan klare seg med et par sokker og våtservietter. En kvinne med mensen trenger mer enn det. I tillegg kommer spørsmål om trygghet. DSB skriver ikke noe om overgrep, vold, eller hvordan du skal beskytte deg om rettsstaten forvitrer. Er det fordi det er for ubehagelig? Eller fordi de ikke har tenkt på det? Kjæledyr nevnes i forbifarten på enkelte kommunale nettsteder, men i DSBs offisielle materiell er dyrene fraværende. Er det virkelig slik at familiens hund – en kilde til trygghet og selskap for mange – skal være siste prioritet? Det finnes ikke råd om matrasjoner, fluktmuligheter eller hvordan du håndterer en evakuering med kjæledyr. I en hverdag hvor stadig flere mennesker bor alene med et dyr, er det en grov utelatelse. Dette handler ikke om detaljer. Det handler om hvem samfunnet planlegger for. Og hvem som må klare seg selv. Beredskap skal være for alle, men blir ofte designet for noen få – de som allerede er rustet. Vi andre får håpe på flaks, eller på hverandre. Jeg sier ikke at DSB gjør en dårlig jobb. Men det er på tide å spørre: Hva slags kriseberedskap er det hvis den ikke rommer dem som allerede faller utenfor i det daglige? Vi trenger ikke flere brosjyrer. Vi trenger en ærlig samtale om hva det betyr å være trygg – og hvem tryggheten gjelder for. #norge #beredskap #krise

Hi #nostr, My name is Vilde. Freelance #journalist and #writer based in #Norway. I cover stories that fall between the cracks — and sometimes through them. I heard this was a good place for people who still care about truth and #freedom of speech. Nice to meet you.